Det var begynt å mørkne, barnehagen skulle snart stenge, og jeg småløp gjennom parken mens jeg hørte A snakke gjennom ordene til Albert Camus.

Jeg leser gjennom det jeg har skrevet. Er det deg jeg skriver til? Meg selv? Eller hvem som helst, alle og enhver som kan tenkes å bli fanget i et valg mellom liv og død? Jeg er ikke den kvinnen jeg var, slett ikke, alt for tydelig ser jeg at jeg ikke lenger er henne. Denne kvinnen hadde mørk blondt hår, ikke grått, og hun var uten mine rynker og så annerledes på verden og beveget seg

annerledes i den, ennå med en slags tillit.

Et eksistensielt valg bokens forteller tar sent i livet, tvinger A fram på nytt, han som for flere tiår siden ble funnet død under et tre i en vinterkald skog. Kvinnen gjenopplever tiden med intens leting etter livskraft og mening i tilværelsen, håpet som ble tent i møtet med Myten om Sisyfos, der Albert Camus går i rette med selvmordets fristelse, og angsten da hun selv nær tok livet av A.

Forsoningens bok er en brutalt ærlig roman i et presist poetisk språk, der fortidens brikker settes sammen på nytt og nye erkjennelser tar form.

Ylva Mørch er et psevdonym.