Raija og Mik’kal lever på hver sin kant, men det er sterke og ubrytelige bånd mellom dem som ingen avstand kan bryte. De er det perfekte kjærlighetspar – som på grunn av ytre omstendigheter ikke kan få hverandre. Nå møtes de mer eller mindre tilfeldig på et marked, og det går som det må gå.

– Lykken koster mer enn det vi har betalt så langt, sa Raija. – Men før vi kan eie den helt, kan vi i det minste stjele litt av den.

Armene hennes la seg om nakken hans. Mik’kal visste at hun ikke ville slippe ham. Han visste at han ikke kunne slippe henne.

– Jeg stjeler så gjerne, mumlet han hest før munnen hans møtte hennes.

Siden fulgte ikke ord. Bare handling. Bare kjærlighet.