En middelaldrende mann ser tilbake på noe som hendte da han var 11 år, på pensjonatet foreldrene hans drev i en liten kystbygd.

De tre sekundene med panikk jeg fikk se i øynene hennes, ga meg beviset på at hun hadde viklet seg inn i noe som ingen måtte få vite. Fra resepsjonen kunne vi nå høre stemmer, fars og Gjertrud Markussens. Jeg så at fru Smith bøyde nakken og foldet hendene under bordet, jeg rakk så vidt å si, lavt, men meget tydelig: - Jeg hørte dere.

En mann leser en dødsannonse i avisen. Navnet på den døde er kjent - en gammel dame han husker fra barndommen. Men mannen blir veldig overrasket og forskrekket over at den gamle damen døde “uventet”. Hva dør man av uventet når man er 88 år gammel? Selvmord, tenker mannen og tankene hans går tilbake til barndommen og foreldrenes hotell og gjestene der, spesielt frøken Markussen og denne Ella, som nå er død, og de hemmeligheter og vanskeligheter han opplevde, avslørte, og fortiet der han lå og smugtitte/lyttet på kvinnenes veldig skjulte amorøse forhold i et sekstitalls bygde-Norge der fordommene og uvitenheten var store. Hadde guttens (fortellerens) reaksjoner da noe med denne gamle kvinnens død nå å gjøre?