– Nå ser du selv at det er farlig, det du driver med.

– Farlig? Niklas satte øynene i henne. – Farlig, gjentok han. – Ja, det er vel det. Farlig å ønske seg et bedre liv for arbeidsfolk. Slikt skal man verken tenke seg eller snakke om.

– Du vet hva jeg mener, mumlet hun sint. – Vi får et rykte på oss, og nå ødelegger det for oss.

– Og du spør ikke hvem som farer med rykter? Han ristet overgitt på hodet. – Hva, Karen?

– Det er vel ikke mye å lure på, svarte hun. – Og den skylda er ikke min, den heller. Jeg kan være så arg på henne som jeg bare vil, men denne gangen farer hun ikke med løgn, ikke helt. Ingen røyk uten ild, det er vel slik folk tenker. Og denne gangen har de rett.