Vri hodet over kroppen som vokser innover i rommet skriker / gaper / sluker lyden som slår mellom veggene som skubber mot skulderbladene som huden skubber mot hodet Gape er en tekst som skriver frem verden i takt med at den forsvinner, en billedmaskin som produserer nye bilder fortere enn den rekker å viske ut de gamle. Kropper trenger inn i hverandre og stikker ut av hverandre uten å bli hele - som fabeldyr, monstre; sårbart ufullendte, men også aggressivt konstituerende. Gjennom et språk som både er konkret og konnotasjonsrikt, nedskåret og barokt, utforsker boken en dobbel bevegelse: hviske og skrike, forsvinne og komme til syne, samtidig.