Romanen henspeiler til Glassheisen i Arendal, der utsikten fra toppen av byfjellet gir et fantastisk panorama over vakker Sørlands-natur. Men fortellingens hovedperson Håkon Haga har sin egen «Glassheis». Den kjører inni ham og forsøker å si noe viktig. Han er sammensatt og kontrastfylt, en vandrende selvmotsigelse som ikke vil bli sett, men som har et umettelig behov for annerkjennelse. Han lever sitt liv på en uthavn i skjærgårdidyllen uten vegforbindelse. En dag banker samfunnsutviklingen på døra...