Diktene får fram den ufrivillige melankolien, og ikke minst komikken i disse forsøkene på å beskrive hvem vi er som samfunn.

Som i det såre slagordet til VEGÅRSHEI

-en kystnær innlandskommune

Eller som i det håpløse, men vakre selvbedraget i

HARSTAD - attraktiv hele livet.

Men når dette språket møter poesien, som skildrer livene våre, menneskene som faktisk utgjør samfunnet, skjer det noe. Da viser ensomheten i slagordene seg, og samtidig, ensomheten vår.

Og kanskje den fellesskapsfølelsen kommuneslagordene prøver å etablere springer fram fra poesien, som muligens er det eneste stedet knuste drømmer kan få en høyere mening. For øvrig har boka en tydelig politisk side. Her behandles maktspråk, byråkrati-språk og svindelbrevspråk på poesiens premisser. Dette er en litterært sterk, morsom og svært tilgjengelig diktsamling.

Omslagsdesign: Anders Bergesen | Superultraplus