Året er 1903, og tjueto år har passert siden sogneprest Kai Schweigaard kom hjem til Butangen med Astrid Heknes nyfødte sønn Jehans på fanget. Foran en velstelt grav utenfor nykirken på Butangen nages han av sitt gamle svik, som førte til dødsfall og til at to mektige kirkeklokker ble skilt fra hverandre. Klokkene var støpt til minne om to sammenvokste søstre i Astrids slekt, to myteomspunne veversker. Schweigaard blir besatt av å finne Hekneveven, en eldgammel billedvev som søstrene lagde, i håp om at den skal vise hvordan han kan bøte på sine misgjerninger og føre klokkene sammen igjen.

Jehans er blitt voksen og lever i små kår på en husmannsplass, utstøtt av sin egen slekt. Han søker seg i stedet mot fjellet, mot frihet, fiske og reinsjakt. En augustmorgen feller Jehans en mektig reinsbukk og møter i samme øyeblikk en gåtefull jeger.

Hekneveven er en storslått fortelling om et Norge på vei inn i en ny tid, om nyrydding og fåfengt slit, om temming av fossefall og det første elektriske lysglimtet i bygdenatta, og om den store krigen i Europa der bror står mot bror.

Om Hekneveven:

«Mytting skriver om mennesker av kjøtt og blod; han forener det språklige, psykologiske og sosiale i en kunstnerisk helhet […] Og ikke minst; han berører leseren med sitt store følelsesregister. Her er det bare å glede seg vilt til bok tre.»

Stein Roll, Adresseavisen

«Dette er den første sekseren jeg gir i år, og kanskje den siste. Jeg angrer ingenting.»

Steinar Brandslet, Stavanger Aftenblad

Fortellerkunst fra øverste hylle!»

Arne Hugo Stølan, VG

«Det er nemlig ingen tvil om at vi med Hekneveven har å gjøre med en forfatter som befinner seg på høyden av sin skaperkraft og derfor forteller den historien han kanskje alltid var ment å fortelle.

Og for en fortelling det er blitt! Som roman betraktet står den i en særklasse både i forfatterskapet så langt og i bokåret for øvrig.»

Preben Jordal, Aftenposten

«Det er som helhet en fantastisk fortelling, så dyp og intens at det går utenpå det meste av nyere norske romaner. Og intensiteten driver både leseren og skikkelsene fra den ene skansen til den andre.»

Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad

«[…] både Søsterklokkene og Hekneveven er imponerande romankomposisjonar. Dei er utført med stø hand og med syn både for det store bildet og den vesle detaljen. Mytting har skapt eit heilt univers som eg gler meg til å vende tilbake til i roman nummer tre …»

Marta Norheim, NRK

«Andre bind i en trilogi er sjelden bedre enn første. Men Lars Mytting har klart det: Hekneveven klinger bedre enn Søsterklokkene.

Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen

«Fra anslag til finale, som er opptakten til en etter sigende tredje romanen om klokkene og veven, er dette en roman som griper til de grader tak i leseren. Mytting fletter magien, mytene og sosialrealismen sammen til et bilde like fascinerende som motivet på den originale hekneveven.»

Per Ivar Henriksbø, Oppland Arbeiderblad

«Drivet i Hekneveven er kraftigare enn i forgjengaren, meisterleg tilpassa, og har små peik bak til Søsterklokkene, som opnar samanhengen i den større historia. Det er berre å gje seg over til dei mytiske kreftene i Hekneveven.»

Guro Vollen, Dølen

«Lars Mytting er ein raus forfattar som har god råd. Hekneveven viser til fulle at det kan han tillate seg. For her er det eit stort overskot i alle ledd.»

Rolv Nøtvik Jkobsen, Vårt Land

«I Hekneveven er alt velsmurt fortellerglede. Her har Lars Mytting vevd et mesterverk.»

Cathrine Loraas Møystad, Østlendingen

«Hekneveven er en fantastisk og sterk fortelling om stolthet, slit, nyrydding og ingeniørkunst. Det er en fortelling om strie mennesker med tro på seg sjøl.»

Jan-Erik Østlie, FriFagbevegelse.no