Dette er ein underfundig roman, ganske ulik alt anna eg har lese. Her er pest og her er kjærleik og her er sorg. Med hovedfokus på kjærleik. Alt kjennest så ekte, som om ein som lesar faktisk fysisk blir dratt med og sleppt rett oppi trettenhundretalet med alt det som denne tida var. Det er språket, det er skildringane, det er tankereferata og det er menneska som trer fram. Og så er det Bjørgvin, ikkje minst. (...) denne boka kjem til å sitte i meg lenge.

Herlige Herleik – en roman å elske. Dagfinn Johansen har utført et kunststykke av de meget sjeldne gjennom boken «Herleik». Et langt livs erfaring bidrar til at romanen bærer preg av usedvanlig mye livsvisdom. Den er faktisk overfylt med små drypp av kloke utsagn egnet for refleksjon. Kjærlighet og seksualitet mellom mann og kvinne står sentralt i romanen, og de seksualiserte scenene bærer preg av en imaginær billedbruk som gjør det både levende og abstrakt samtidig. Romanen drives frem og ny spenning skapes kontinuerlig. Leseren tvinges videre for å tilfredsstille sin nysgjerrighet, og det fantastiske er at forfatteren ikke ser ut til å ha mistet en eneste tråd. Ved siden av å ha satt seg godt inn i historien og undersøkt nøye hvordan ting kunne ha vært på tiden rundt svartedauden, har forfatteren bevist forståelse for mennesket på et dypt psykologisk plan. Gjennom hele romanen skinner den røde tråden med klart lys og viser hvordan mennesket lar eksterne forhold påvirke muligheten for å leve autentisk. Dagfinn Johansen har skapt et litterært verk på meget høyt nivå.