«Hermeneutikerens håndbok til kjærligheten» er en roman jeg trygt kan anbefale deg å lese. Den skiller seg absolutt ut i mengden og byr på en litt annerledes leseropplevelse. … Men du er herved advart; Romanen kan få deg til å sitte igjen med et smil om munnen.

Gledelig portrett av flakkende kjærlighet … Hun gir et språk til den springende serieforelskelsen som følger datingappenes logikk. Det er deilig å lese noen som ikke bare moraliserer over moderne teknologi, men først og fremst viser hva dette livet innebærer.

Elif Guldvog Hartvedt, Aftenposten

Sjangermessig ligg teksten ein stad mellom ei uformell forskingsoppgåve og ein akademisk roman, i seg sjølv originalt. Til tider er forma både kosteleg og lærerik. … Språket er solid og klokkeklart.

Jeg synes Tandberg skriver lett og underholdende, og hun balanserer håndbok/romanformatet fint. Jeg koste meg veldig. Sidene fløy! Her er det rom for at leser både kan kjenne seg igjen, og lære seg noe nytt. Eller forelske seg i Kafka igjen for første gang siden videregående.

en både vittig og analytisk utforskning av kjærlighetens mysterier. … Boka inneholder en kombinasjon av innsiktsfulle analyser med humor og gjenkjennelige situasjoner, slik at den føles både intellektuell og lettlest. Anbefales!

Tandberg er morsom og skarp i sine iakttagelser … Det er ofte latterlig, klaustrofobisk og ansporende å lese Tandbergs eksegeser, hvor sykkelen, knekkebrødet og arkeologien får sin rettmessige plass i kjærlighetslivets kartotek. … Ikke minst viser Tandberg erotikken ved hermeneutikken, hvor bent frem festlig og nærmest avhengighetsskapende det er å fortolke verden, i håp om at den virkelige sannheten kan avsløres.

Boken minner deg på alle de desillusjonerte tingene du har overbevist deg selv om i tåken av forelskelsen, som kan føre til bivirkninger som mange våkne nattetimer og selvforakt. Det kan beskrives som både godt og vondt på samme tid. Til tross for dette er det en morsom og rar bok.

Det er spennende å være med på spillet i teksten. Betraktningene er morsomme og ofte presise – som den særskilte ensomheten under en taxitur alene sent på kvelden – språket skarpt og samtidig fullt av personlighet. Det er ikke enkelt å få et såpass tenkende utgangspunkt til å bli tilfredsstillende som romanstoff, hvor vi ønsker personer vi gjør oss kjent med og en handling vi kan følge, men Tandberg har fått det til.