Når dagboken er ferdig, vil hun alltid gjenfortelle hesteåret slik det er beskrevet her. Hun vil ikke huske noe annet, noe mer, eller noe annerledes enn dette. Boken kommer til å slette hesten fra hukommelsen og erstatte minnet med ordene som beskriver den. Hun må skrive fort før ordene er fanget av fantasi og diktning. Nøyaktig og fort.

Hovedpersonen i Hestedagboken er kunstner. For snart et år siden kjøpte hun en utstoppet hest og plasserte den på studioet sitt. Siden er det stort sett her hun har oppholdt seg, i dette rommet med hesten.

Det er først i ettertid hun ser at alt forandret seg den dagen hesten kom inn på studioet, og det er derfor hun bestemmer seg for å skrive en dagbok, en bok som med ord og datoer og kronologi beskriver året som har gått. Målet er å forstå hestens påvirkningskraft og frigjøre seg selv som kunstner; en kunstner som arbeider med usvikelig tillit til intuisjonens labyrintiske struktur uten å frykte det irrasjonelle og det uforståelige. Når hun kommer ut på den andre siden av boken, skal livsvilje og livsmestring og sunn fornuft ha erstattet fri fantasi og kunstneriske påfunn, og hesten skal avsluttes en gang for alle.

Vibeke Tandberg (f. 1967) er forfatter og kunstner. Hun debuterte som romanforfatter i 2012 med Beijing Duck og har siden utgitt romanene Tempelhof (2014), Joelle Joelle (2016), Eurydike Anal (2018) og Feber (2021). I 2019 kom essayboken Uvilje, og i 2020 debuterte hun som dramatiker med stykket Hunder på Nationaltheatret. Hestedagboken er Vibeke Tandbergs sjette roman.