Da Adam ville innta himmelen og satte enda en etasje på korthuset raste det sammen over ham igjen.
Enda en gang lå han på bakken, Knust under sparkongen og hjertedame og ess.
Metallisk lys i luften, Himmel av stål.
Furukroner hamret ut i kobber. Sjøen, som å bite i blå emalje.