«Historien om ekspedisjonssjef Ola Berghøy» er på mange måter en unik bok. De som jobber innen embetsverket i Norge er lojale, og det er lite vi vet om det indre liv i departementene. For første gang kommer det ut en bok som gir et unikt innblikk i forholdet mellom politikere og embetsverk. Boken er basert på forfatterens egne opplevelser og fiksjon. Samtidig gir boken også en oversikt over den politiske utviklingen i Norge fra 1970- 2020 og de ulike regjeringene i denne tidsperioden. Boken har mange andre fortellinger og perspektiver. Historien forteller om en idealistisk og radikal ung mann som etter hvert blir en illusjonsløs, eldre ekspedisjonssjef. Hvordan kan vi forstå en slik psykologisk utvikling?