Jostein og Thea brevveksler etter sommerferien. Snart er disse brevene høydepunktet i en tilværelse som blir mer og mer uutholdelig for Jostein.

Juliane røper ikke for noen hva Thorbjørn har gjort, og lider i stillhet. Samtidig er hun voldsomt sjalu. Hun synker ned i en avgrunn. Det går utover ungene, og en dag går det galt.

Jostein fikk øye på en fremmed kvinne. På armen hadde hun … Henrik!

– Henrik? Hva gjør du her? spurte han forbauset.

Kvinnen forklarte at gutten måtte ha kommet bort fra foreldrene sine.

Jostein kjente at han fikk frysninger. Han fant Juliane sittende et stykke unna.

– Har du gått fullstendig fra vettet, Juliane?! utbrøt han. – Gutten er bare ett og et halvt år, og så ser du ikke etter ham?