Hun sluttet brått å le, og bøyde seg over kurven med ull. Det var så merkelig! Kunne de andre se det? Det virket ikke slik, for latteren og praten fortsatte som før. Forsiktig dristet hun seg til å se bort på ham, der han satte seg ved siden av Magnus, men nå var lufta mellom dem tom. Likevel var det som om han fulgte blikket hennes, og snudde seg mot henne med det samme. Det svake smilet bak det korte skjegget fikk henne til å juble innvendig. Nå visste hun at han ville sende bud på henne til kvelden ...