Vilde Heggem (f. 1983) etablerer i denne samlingen et lyrisk jeg som posisjonerer seg mellom to søstre, mellom barndom og alderdom, fødsel og død, det mulige og det umulige, samtidig som jeget også bryter ut fra de etablerte kategoriene. På en helt særegen måte utnytter Heggem sitt språk, det uttalte og det utelatte, og ikke minst det grafiske uttrykket.