Hvite Drin er en bok om avstand og avskjed.

Hjertesorg og plutselig død fører vår navnløse forteller ut på en reise på tvers av Europa, til foreldrenes hjemland: Drin-sletten i Kosovo. Mens Hvite Drin renner på sin egen vei, besøker fortelleren de levende og døde som bebor disse solsprukne opplandene. Smått om senn oppdager han at de døde her kaster like lange skygger som de levende.

De krøp som maur over en åsrygg, langsmed et elvedrag. De steg og sank med lendet. De var til stede. Men jeg vet ikke hvem figurene skulle forestille. De hadde alle vendt ryggen til, og blyantstrekene var nølende.