Skjærgårdsmesse er tittelen på denne prosalyriske beretningen. I likhet med Skjærgårdsfolk, som Sven Kærup Bjørneboe utgav i 1998, har den genrebetegnelsen "skilderi" og det fiktive øysamfunnet Storøy som ramme, men den må leses som et selvstendig verk.

Skjærgårdsmesse er dyptloddende i filosofisk forstand ved at den tar opp de store spørsmål i konkret form, gjennom realistiske, i betydning virkelighetsnære situasjons- og persontegninger. Dette er en vinterbok som skildrer sneen og nettene i skjærgården, den reelle vinter, den reelle døden. Den skildrer mennesket under stjernene, på jorden, i kosmos. Det lille mennesket konfrontert med det enorme kosmos, møter "tingenes mystikk", det mystiske i tingenes håndgripelighet. Med tittelen messe varieres temaene ensomhet og dødserfaring gjennom diverse personer og skjebner. Det blir en messe for skjærgården, som i betydning livsform, er i ferd med å avgå ved døden sammen med de gamle skjærgårdsfolkene. Boken er et nytt høydepunkt i Sven Kærup Bjørneboes dypt originale og fortettede fiksjonsprosa.