Sandra er fjorten. Hun har mista mora si og skal plasseres i fosterfamilie, på en gård ved havet. Nå sitter hun i baksetet på en fremmed bil og prøver å memorere veien, sånn at hun skal kunne finne tilbake. Ved vinduet på rommet sitt står Morten. Han har lengtet etter en å snakke med, og han ser bilen komme på veien som går gjennom aspargesåkeren. Jenta i baksetet er like gammel som ham, men hun er høy nok til å kikke inn i voksenverdenen. I en fortettet og jordnær prosa skriver Joachim Førsund om muligheten for å bli hverandres nærmeste, sjansen for å bli forlatt og om en øy som heter Ildverket.