Året er 1988. Abraham de Africa er funksjonær ved den kubanske ambassaden i Beograd. Han blir kjent med den tyrkiske flyktningen Adam, som har rømt fra hjemlandets militærstyre og som sitter i transittmottak i Beograd. En kveld han er på vei for å møte Adam, blir Abraham utsatt for et kidnappingsforsøk. Adam forsvinner. Senere forteller en anonym oppringning at det er en muldvarp ved ambassaden, og at Adams oppdrag var å advare Abraham om det. Kan det stemme? Eller er det bare falske rykter satt ut for å skape uro i ambassaden?

Abraham forsøker å finne ut hva som har skjedd med Adam, og om det er hold i ryktene. Han oppsøker de menneskene i Beograd som har hatt med Adam å gjøre, først og fremst de andre flyktningene ved transittmottaket. Alle har de krysset elver i sitt liv. Alle har historier å fortelle, alle har noe de skjuler. Gradvis nøster Abraham seg nærmere en sannhet som han innerst inne gruer seg for å møte.

Anmelderne mener:

"Man finner et humørfylt overskudd, en tro på fortellingens kraft – selv om fortellingen kanskje er en skrøne – som skaper forbrødring på tvers av landegrensene, skjønt ikke uten gnisninger [...] romanens kosmopolitiske grunnholdning er kjærkommen i en europeisk offentlighet som stadig oftere ser ut til å vende tilbake til forestillinger om nasjonal fortreffelighet."

Arne Borge, Klassekampen

"... en ny og spennende stemme i norsk samtidslitteratur som akkurat som de store tyrkiske forfatterne Yasar Kemal og Orhan Pamuk setter Tyrkia på det litterære – og politiske – kartet."

Jan-Erik Østlie, aktuell.no

"Det er den fullkomne vekslingen mellom kjølig distansering og famlende nærhet som gjør Krysset en natt elven til en av vårens viktigste romaner."

Christina Sunneklep, Revolt, revoltmedia.no