Izzet Celasins solide debutroman nå i pocketutgave! Medrivende og klokt om oppvekst, om seksuell og politisk oppvåkning, om kamp og troen på en bedre verden, og, ikke minst, om byen Istanbul.Veien gjennom den bysantinske akveduktens arkader leder til Taksim-torget, og er trolig den samme veien Sultanens stolte hær marsjerte da de erobret Istanbul en maidag i 1453. Fem hundre og tjuefire år senere . i 1977 . strømmer hundretusener av mennesker til torget for å feire 1. mai og ta byen tilbake. De vet ennå ikke at bak bymurene lurer en mye sterkere fiende enn de kunne forestille seg. Dette er opptakten til en revolusjon og en kontrarevolusjon som kom til å prege storbyen i lang tid . og gjøre uutslettelige inntrykk på menneskene som befolker den. Svart himmel, svart hav er en oppvekstroman og en hyllest til byen Istanbul. Det er en mørk roman . ikke fordi den mangler glede eller optimisme, men fordi den får oss til å se paralleller til verden i dag og forstå hva som kan skje når tyranner tilslører lyset. Skrevet om boken:«Miljøet er overtydande skildra både på gata og bak murane. Legg så til at språket er variert og presist, og konklusjonen er klar: debutant Celasin er ein verdig prisvinnar.» Marta Norheim, NRK«Vinneren av Gyldendals konkurranse for beste politiske roman er både solid gjennomført, interessant og aktuell.» Anne Merethe Prinos, Aftenposten«Izzet Celasins debutroman representerer en svært velkommen tematisk utvidelse av norsk samtidslitteratur.» Sindre Hovdenakk, VG«Verdig vinner. Sober og realistisk oppvekstroman om ung revolusjonær.» Cathrine Krøger, Dagbladet«En høyst leseverdig roman.» Einar O. Risa, Stavanger Aftenblad«En både vakker og dramatisk velformulert story som absolutt forlanger oppmerksomhet.» Jon Terje Grønli, Gjengangeren«Språket er variert og presist med enkelte unorske vendinger og uttrykksmåter som er med å sette stemningen. Celasin er en verdig vinner.» (terningkast 5)Irene Gressli Haugen, Fedrelandsvennen«Fortellingen hans er troverdig og engasjerende fordi den tar stilling uten å virke belærende, og fordi den aldri mister av syne den menneskelige dimensjonen, som jo ikke lar seg gripe av politiske slagord.» Bergens Tidende