En helt vanlig augustmorgen rammes Troels av en blodpropp i hjernen. Han bor sammen med sine to halvstore barn, siden hans ekskone har flyttet til utlandet. Selv om savnet etter henne og den familien de en gang var, gnager i ham, har det nye livet også begynt å føles greit. Han bestemmer seg for ikke å fortelle barnas mor om blodproppen. I stedet later de som om alt er greit hver gang hun ringer.

Men denne løgnen er langt fra den eneste Troels har fortalt i sitt liv, og mens han forsøker å reise seg etter sykdommen, pipler selvmotsigelser og usannheter fra fortiden frem.

Sykdomshistorien i Kunsten å speile et egg er i stor grad basert på forfatterens egne erfaringer.