Josefine og Martine har funnet en trygg havn hos tante Tulla, men vissheten om at moren deres døde for en ukjent morders hånd og at saken for lengst er henlagt, gjør Josefine som besatt av å finne ut hvem som sto bak. Dessverre er ledetrådene få, og lokalsamfunnet ser nærmest ut til å ha lagt lokk over saken.

Med ett gikk det kaldt nedover ryggen hennes, da hun innså hva de røde flekkene var. Hun stirret på det mørkerøde på kjolens brystparti, og hendene som holdt kjolen, begynte å skjelve. Det var blodflekker, det kunne ikke være noe annet. – Gode gud! sa Josefine ut i luften. Var dette den kjolen moren hadde hatt på seg da hun ble drept?