Antonio Mombelli er lærer i Vigevano. Romanen skildrer hvordan den italienske småbyen i etterkrigstiden på kort tid forandrer seg fra jordbruks- til industrisamfunn. Perioden er preget av rask økonomisk vekst, og Vigevano utvikler seg til et samfunn der alle verdier Mombelli står for blir forkastet til fordel for en evig streben etter økt velstand. Mastronardis portrett av hovedpersonen smelter sammen med en inntrengende analyse av skole og samfunn. Fortellingen kan leses som en allegori over åndsarbeidernes fornedrelse i dette "italienske mirakelet", men også over den til enhver tid pågående kamp mellom åndelige og materielle verdier.