"Lemmata" kaller Arild Stubhaug sin nye diktsamling. "Lemma" betyr å ta noe for gitt, springbrett til det en ennå ikke vet. Tittelen er en god beskrivelse av diktene som både er antagelser om livet og døden, og forutsetninger og satser for nettopp livet og døden. Dette er dikt som er enkle å oppfatte, de er direkte henvendelser til leseren. Men det er utvilsomt en lærd, erfaren og levd tone her. Stubhaug vekker til live en stor og klassisk dikterisk klangbunn, for han skriver seg inn i tradisjonene etter visdomsdiktningen fra selveste Salomo og Predikeren, fra greske stoikere og lakonikere og opp mot våre egne salmer.