Håvard J. Nilsens debut Litt som den sangen går i bane rundt en liten gruppe studenter og i denne lille gruppen: et kjærlighetspar. Boktitler, forfatternavn, politiske og historiske referanser flyr veggimellom i studentkollektivet, og diktene tydeliggjør hvordan vi en gang forsto og forklarte de unge livene våre gjennom stadig ny tillagt læring. Det gjør vel alle? Hvordan en ny film, bok, låt osv. fanga essensen i oss, endelig fanga essensen i oss, og hvordan en litt obskur teoretiker gjør hele verden forståelig for oss i noen dager, kanskje en uke. Før noe annet, smått obskurt, sporer oss inn på noe annet.

Håvard J. Nilsen skriver dikt om snart adskilte mennesker i snart fraflytta leiligheter, dikt om den store egenrådige og egoistiske verden som pakker inn bittesmå menneskeliv hvor alt er på deling, som slår fra Bagdad til Mosjøen med den største selvfølgelighet, og forsøker, som alle voksne studenter gjør, å fange den gamle følelsen av at alt er mulig en siste gang. Litt som da vi hørte på den sangen hele natta. Husker du?