Marika er så sjokkert over det hun har fått høre i væreiergården at hun ikke orker å vende hjem etter endt arbeidsdag. Hun blir gående og gruble i fjæra, der hun til slutt sovner av utmattelse. En iskald desembernatt noen måneder senere er Cathrine Thams’ fødsel i gang. Marika får den nervepirrende oppgaven å hjelpe barnet til verden, og det uten at noen skal få nyss i det. Marika holdt om henne. Vannet var gått, så nå hastet det. Hun kastet et blikk bak seg. Nei, uansett hva som skjedde, kunne hun ikke ta henne med inn til moren. Heller ikke til fjøset, for der var det ikke rent. Tårene gjorde synet uklart, og et hulk unnslapp henne.