Maren strever med livet sitt på ny hybel i Thorvald Meyersgate. Dagene er tunge, og nettene fulle av vonde tanker. Det eneste som gjør henne glad, er tanken på Thorleif og det vidunderlige livet de skal få sammen. Hun får høre at det er begynt en ny, ung dame i banken, som virker mer enn vanlig opptatt av Thorleif. Sjalusi og usikkerhet brenner i brystet. En dag hun og Olaug går gjennom Slottsparken, får de se noe som ryster Maren helt inn i sjelen. "Maren tittet ned i vognen. To store, mørke øyne kikket opp på henne. Barnet hadde røde roser i kinnene, og en mørk lokk stakk frem under luekanten. Maren klarte ikke å dy seg, men trakk av seg vanten på den ene hånden og strøk den lille varsomt over kinnet. Berøringen brant mot fingrene hennes. Hun fikk et smil tilbake – et vidunderlig smil, som lyste opp det lille ansiktet og viste at hun hadde en liten tann nede."