«I dette albumet ville han finne de pressede, yndige, gjennomsiktige, spøkelsesaktige hudene som hadde løsnet med ukers og måneders mellomrom fra de elastiske kroppene til embryoet han en gang hadde vært, til fosteret i forskjellige stadier av vekst, til spedbarnet som var klart til å bli født, med hodet bøyd mot brystet som en bregnes krumme stilk. Slik hadde han vokst, gjennom hamskifter etter hverandre, som hadde begynt allerede før han ble født, slik vokste menneskene, la hudene bak seg som melankolske ruin­er av det de en gang hadde vært.»

En femåring som er igjen i leiligheten når moren er gått ut for å handle – og blir der i dager, måneder og år, der ingenting forandrer seg, der tida står stille. Før hun mirakuløst kommer tilbake igjen.

En åtteåring som leker med lillesøsteren hver kveld på rommet deres, og må beskytte henne mot revene som herjer ute i det kalde snølandskapet. Til slutt må han kjempe for å redde henne.

En femtenåring som snart må skifte hud enda en gang, for å slutte å være barn, for å bli voksen. Gutter og menn skifter hud, men gjør jenter og kvinner også det?

Tre lange fortellinger om barndom og ungdom, om traumer og tvil – som er rammet inn av to korte Franz Kafka-liknende fortellinger, den første om muligheter, den siste om begrensninger.