Den særegne og finstemte prosaen i Arne Lygres "Min døde mann" fanger enkeltindividets ensomhet, avstanden som ikke er til å forsere, men likevel nærheten som uventet vekkes, lidenskapen som plutselig oppstår. Romanen formidler vesentlige elementer ved tilværelsen: uroen, jaget, driften - og lengselen etter noe utenfor rekkevidde. Det handler om en manns møter med andre menn og seg selv, og kjærligheten som kanskje ikke lar seg kontrollere.

Lygre inntar en viktig plass i norsk samtidslitteratur. Med sin stilsikre fortellermåte og sitt gjennomførte språk skiller "Min døde mann" seg ut.