Thomas befant seg i sin egen verden der han kjørte tilbake til Trondheim. Problemene lå i kø foran ham, men han skjøv dem fra seg. Han ville ikke ta bekymringene på forskudd nå. Kvinnen han elsket kunne han få hvis han spilte kortene riktig. Alt annet kom i annen rekke. Marita hadde riktignok ikke lovet ham noe, bare sagt at hun ønsket å bli kjent med ham, så fikk tiden vise: - Men først må du rydde opp i problemene dine, han hun sagt før han gikk. – Jeg vil ikke ha noe forhold til deg, før jeg vet at jeg kan stole på at det du sier er sant! Han respekterte henne for det, og sverget ved alt som var hellig at han ikke skulle skuffe henne. Han ville ha henne, så fikk han heller ta det som kom.