Camilla visste at hun måtte finne en løsning. Finne ord som Thomas ville akseptere. Samvittigheten lå svart over henne, men hun hadde ikke noe valg. Hun kunne ikke skru tiden tilbake og gjøre gjort ugjort og sagt usagt. Nå gjaldt det å gjøre det beste ut av situasjonen. Thomas roer seg nok når han bare får litt tid, sa hun til seg selv. Thomas gjør alltid det. Ja, mon tro om han gjorde det denne gangen. Aldri hadde hun sett ham så sint og fortvilet. Tenk om han krevde skilsmisse? Hva da? Camilla stoppet brått. Tanken på hva familien ville si, på sin far som ofte skrøt av sin svigersønn og den fine familien. Han ville få sjokk! Fortvilelsen gnaget i henne. Til slutt hevet hun hodet, rettet skuldrene og gikk tilbake til hotellet. Klar til kamp.