Karoline har sagt ja til doktor Due, og det er duket for bryllupsfest. Under middagen føler hun godseierens mørke blikk på seg. Uvel ved tanken på barna og hva hun holder skjult, unnskylder hun seg og går ut for å trekke frisk luft. Med ett får hun øye på en kjent skikkelse. – Kommer du for å få kniven slipt? Karoline for sammen. Ikke så mye fordi det var Aksel, antok hun, men mest fordi hun skvatt. – Nei, jeg bare … Hun tok seg til halsen. – Det var ikke meningen å skremme deg. Stemmen hans var dyp og fyldig, som understrømmer i et mørkt fjellvann.