«Noen ganger så han et lik liggende i søla og tenkte : det var uflaks, gutten

min. Han tenkte det uten å føle annet enn en slags triumf uten glede : av å

kunne si at det ikke var han som lå der.» Sånn er livet i ghettoen. En syns

ikke synd på folk i denne boka, en verken gråter eller ber. Setningene er

korte og scenene ubarmhjertige og korthugde.

«Det er få bøker som har gjort så dypt inntrykk, få bøker jeg har slitt så mye med å lese ferdig, samtidig med at jeg absolutt ikke ville legge den til side.» Bokas redaktør.