"Siri M. Kvamme skriv tett, ubehageleg og språkleg sikkert om å miste eit barn og å miste eit håp." "For den første romanen fekk Kvamme ros for den språklege presisjonen sin gjennom sterke poetiske bilde og ein skånsellaus realisme. Nattgjengar er minst like god."

"Hun setter ord på det uutholdelige, skriver ut smerten og uvissheten så det dundrer i hjertekammeret.(...) Språket er vart, nært, fullt av omtanke, som om Kvamme vil legge en trygg arm rundt Ellie, gi henne et lite puff, få henne til å gi slipp. Derimot gir ikke romanen så lett slipp på leseren."

Ellen Sofie Lauritzen, Dagbladet

"Kvamme legger seg ubehagelig nær aktuelle tema når hun skildrer sorgen over å miste et barn og minner oss om at for de etterlatte varer marerittet mye lenger enn oppmerksomheten fra media. Sårheten i savnet, og den tvetydige skammen over ikke å kunne legge det bak seg, formidles på en sterk og troverdig måte i Kvammes sensitive språk."

Rune F. Hjemås, Adresseavisen

"(...) innsyn i en hardt prøvet sjels indre frigjøringsprosess. Modig og godt gjort."