Naturstudiets nødvendighet klarer å puste liv i, og for meg i hvert fall skape interesse for, et kunstnerskap som stort sett er glemt. [.]Boken klarer gjennom velskrevede scener å stille mange interessante spørsmål om livet som kunstner.

En litterær gjenopprettelse av Asta Nørregaards ære (...) Formgrepet er godt; det forsterker følelsen av at den aldrende kunstnerens minner først og fremst er stillbilder som brer seg ut romlig, heller enn å ha ensrettet narrativ framdrift.

Boka har et særegent, elegant og poetisk språk. Man kommer tett på Asta Nørregaard og hensettes til tiden og stemningen. Man ikke bare leser om Paris, Oslo og Gjøvik, man er der. Man kjenner kulden i soveværelset i Oslo og den uvanlige sommervarmen på Gjøvik når Asta beveger seg rundt i tung kjole og svette, tette sko.

Tinholts språk er enkelt, med øye for små detaljer, lik det en maler har for farger og lys. (...) Språket er skjørt og sårt, korthugget og bevrende. Den ambisiøse, modige maleren som våget å følge viljen sin fullt ut, trer nakent og levende frem.

Bokvåren er i full gang, og i mylderet av nyutgitte bøker er det dessverre lett å forsvinne. Jeg krysser fingrene for at det ikke blir skjebnen til Elin Tinholts nydelige roman .Naturstudiets nødvendighet..