Ole-Petter Vaatens diktsamling handler nær sagt som vanlig om livet, døden og kjærligheten på et lite sted, men denne gang går han kanskje enda litt lenger inn i tematikken rundt alderdom og død. Særlig er en kreftdiagnose i nær familie med på å prege flere av diktene. Men dette er også en samling som sier noe om hvor takknemlig han er over livet og ikke minst det å ha barn å være glad i – og som er glad i ham.