Diktene i Henning H. Bergsvågs Newfoundland har en sterk tematisk og motivisk indre sammenheng. De utspiller seg hovedsakelig på ett sted, et karrig grenseland, et poetisk landskap der de ulike elementene beveger seg i forhold til hverandre: et jeg, en far og en mor, en kvinne, samt dyr, månen og stjernene, fangstskuter, is- og snødekte felter. En presis, sterk billedlighet i tekstene setter alt dette i forhold til hverandre, og skaper en uvanlig fin balanse mellom det usagte og det sagte. Her er spennende assosiasjonsrom som gir livsopplevelse og erkjennelser en original klangbunn.