Fra tid til annen skjer det at man - som regel nokså uventet - blir overfalt av underlige tanker av typen: «Hva er egentlig meningen med livet?» Disse grunnleggende spørsmålene har rammet søkende ungdom til alle tider, og som et resultat av dette har vi opp gjennom den litterære historien fått et ikke så rent lite antall dannelsesromaner, som med større eller mindre hell har forsøkt å gi svar. Eller i det minste en mer eller mindre dramatisk beskrivelse av jakten på svar. De fleste av disse bøkene har naturlig nok handlet om mennesker. Men også neshorn kan bli relativt kontemplative når de ligger under stjernehimmelen ute på de store slettene og ikke får sove. I alle fall noen av dem, som for eksempel Gunnar. Det er derfor ikke mer enn rimelig at også neshornene nå får sin dannelsesroman. Dette er fortellingen om hva som skjer når Gunnar forlater sitt trygge, men litt kjedelige og tilsynelatende meningsløse neshornliv, og tramper avgårde til den største byen i hele verden på jakt etter svar. For menneskene - som jo gjennom tusener av år har tenkt så mangt om så meget - har ganske sikkert også tenkt en hel del over meningen med livet. Og alt det der.