Kristian Lundberg blåste nytt liv i arbeiderlitteraturen med Yarden (2011) – en roman om hans egne erfaringer som timelønnet vikar på havna i Malmø. Boka rapporterte sant og sterkt fra en arbeidshverdag vi ikke trodde eksisterte i Skandinavia. I Og alt skal være kjærlighet er vi tilbake på det forblåste havneområdet i Malmø. Men perspektivet er et annet. For var det ikke noe forfatteren utelot i den forrige boka? Styrte han ikke unna det aller vanskeligste, det aller såreste – forholdet til ungdomskjæresten K, som han mistet på grunn av sitt eget rusmisbruk?