En ung kvinne forteller en kjæreste om ei jente og en mor ved en fjord. Moren er en liten mor, en orakelmor, en mor som trekker datteren til seg og sier: «Verden er ikke til for oss.»

Den unge kvinnen og den unge mannen lever sammen i en leilighet som er god, og lys, og varm, men mørket i fortellingen, i kvinnen, i sprekkene som finnes mellom dem, trer stadig inn:

"Åpne, eller lukke,

som i leken med hyssingtråden.

Jenta som lager små mørke historier til hvert bilde ho trer frem med

tråden,

moren som har lært henne tekoppen,

fiskenettet."