Ei ME-syk dame tenker tilbake på hvordan hun prøvde å trosse frykt og utmattelse for å være i et kjærlighetsforhold. I nåtid eskalerer sykdommen mens hun søker til naturen for trøst.

Og når vi fyltes opp av tenkning og fortellinger, var det noe i meg som vek plass. En tvil på om jeg var menneskelig nok. Normal nok til å bli kjærtegna. Samtalen gjorde det mulig å slappe av, komme nær, bli tent. Vi gnei ord mot hud til det gnistra. Kroppen hans var ei sprakende tankerekke. Jeg slapp å spille det skvetne, jentete spillet, for han var en venn, redd og virkelig.

Alt er friksjon. Timene kjemper seg gjennom meg. Innpust rykker over i utpust, hjertet drasser tida sammen, arteriene blør fram bladene i ei trekrone. 

«En både presis og poetisk roman om kjærlighet og utmattelse, kontroll og grenseoverskridelser. Språket rykker leseren ut av vanesansninga og springer ut av et modig, sannhetssøkende blikk som ikke viker unna noe. Ei bok du kjenner i kroppen.» - Ero Karlsen

Ellen Grimsmo Foros har gitt ut tre kritikerroste diktsamlinger. Overnatte, overdage er hennes første roman.