Kaja er en funksjonshemmet alenemor i begynnelsen av 40-årene, med lett grad av Cerebral parese.

Med sin gode humoristiske sans, masse galgenhumor og et skråblikk møter hun diverse besværligheter i dagliglivet som kranglete småbarn, og etter hvert tenåringer, et komplisert kjærlighetsliv og en krevende økonomi. Med andre ord, det mangler ikke på tøffe utfordringer.

Gjennom to tiår forteller Kaja i samtaler med barna Petter og Ingrid, familie og venner om hva hun har opplevd opp igjennom livet av sosial utestengelse, slibrige kommentarer og fordommer.

NAV har gitt Kaja mange tunge stunder, våkenetter og et hissig raseriutbrudd der hun skremte vettet av en saksbehandler uten å angre, noe som er helt ulikt henne.

Livet har også lært Kaja at man må forholde seg til alt fra grov trakassering fra medelever, udugelige lærere og

skeptiske arbeidsgivere til å bli beskyldt for å være beruset tidlig på ettermiddagen. Og at humor er viktig, selv så

nådeløse hverdagene kan være, på godt og vondt ...