Passasjernotat av Øystein Hauge. 320 sider, innbunde m/ leseband.

«Evna til å skrive så mykje som muleg på minst muleg plass er eit klassisk kjennemerke for kvalitet, uansett skriftform. I fleire av bøkene sine har poeten Øystein Hauge demonstrert meisterskapen sin i akkurat dette». Det er Tiden Norsk Forlag som skriv. Året er 2010. Og forlaget har nettopp gitt ut samlinga «Stilleben».

Redaktørteksten over kunne like gjerne ha vore nytta som vaskeseddel til årets lune og nære samling Passasjernotat. Å skrive så mykje som mulig. På minst mulig plass.

Gjennom godt over trehundre tekstsider syner forfattaren i denne samlinga fram for for deg det eine litterære lysbiletet etter det andre. Originale og slitesterke, poetiske fotografi, slik vi kjenner dei att frå tidlegare bøker.

Over snart tre tiår har poesien til Hauge vore å finne ikkje berre i boksidene, men også ei rekke stadar i det offentlege rommet. Slik vil du heilt sikkert ha lese ein eller fleire av tekstane hans; Bak på bussar og i trikken. På t-skjorter og i lydinstallasjonar. Som mobilpoesi i samarbeid med Dagbladet. På ferjer, i hotellrom og i sosiale medier. I dagsturhytter og som del av skulpturar. På postkort og i lærebøker i skulen. I eit førtitals diktantologiar.

«Filmatisk og fargerik poesi» var avistittelen då VG meldte samlinga «Fotografi av to som dansar». Ei bok som også vart kåra til «Årets diktsamling» av Dagbladet dette året. Men der boka frå 2005 var beskjeden i omfang, er «Passasjernotat» (lik «Resten av kvelden») blitt ein aldri så liten murstein av ei poesibok. Likevel. Ei diktbok der samtlige tekstar står fram for lesaren i ei minimalistisk, mild og lågmælt form.

Etterord av poeten og litteraturkritikaren Helge Torvund.

Kommer 24. januar 2025.

Andre titlar av Øystein Hauge tilgjengelege i nettbokhandelen din:

FOTOGRAFI AV TO SOM DANSAR (2005)

Velkomponert poetisk erindringsbok. En helhetlig komponert diktsamling, med en gjennomgående dynamisk veksling mellom prosapartier og partier med diktoppsett. Boken gjør inntrykk med personlige og engasjerte tekster.

AFTENPOSTEN

Filmatisk og fargerik poesi. En fargerik erindringspoesi full av fortrengt erotikk, fjerne toglyder og hemmelige moltesteder. (…) Denne glidende vekslingen mellom ulike tidsplan er drevent gjort.
VG

(kåret til Årets diktsamling av dagbladet.no)
Når ein er ferdig med denne boka er det som å gå ut av ein film, ei anna verd, skinande klar, luktande, sanseleg. Ja, framfor alt sanseleg og det i ei veldig fri og fornem form.
DAGBLADET

Øystein Hauges dikt om oppvekst på Sørlandet på 60-tallet er en av denne høstens fineste leseopplevelser. Hauge er både en stemningsskaper og en dyktig ordkunstner (…) bildene han får frem i leserens hode, følelsene han greier å gi leseren.
NATIONEN

RESTEN AV KVELDEN (2023)

Hauge ser. Zoomar inn på det heilt nære, ut på det langt borte. Han grunnar, grublar og vrir. Resultatet er verbale visuelle godbitar til å dvele ved. Av og til filmsnuttar. Terningkast 5.

Marit Heiene (Romsdals Budstikke)

En sann dikter som burde være pensum for alle surrebukker, bedrevitere, drankere, trekkfugler, venner og uvenner og folk som stort sett skriver store romaner om seg sjøl.

Tom Stalsberg (forfatter og journalist)

Vakker bok! Både utenpå og inni (...) Jeg bare elsker tekstene hans. Og har lånt flere av dem til konsertene mine.

Anita Skorgan (artist)

GRØNT (2000)

Allerede tittelen varsler en dikter med sterk formbevissthet og sans for paradokser. Det er en behagelig aksept i diktene, av og til nesten en lykkerus. Diktene er som små fotografier. Med sitt ordkamera har Hauge skapt noe eget.
NRKP2

En sjelden gang kan diktning gi språk til fornemmelser som ligger helt i grenselandet mellom taushet og tale. Hauge gir språk til fornemmelser noen hver kan ha glemt at de hadde - som lysten til å sove ute. Sikre og åpne haikudikt.
AFTENPOSTEN

Oppsiktsvekkende gode dikt (tittel). Du ser det for deg. Det oppsiktsvekkende ved Hauges haikudikt er at du dessuten hører dem. De fleste av dem er sylskarpe, og alle sammen er dine egne.
DAGBLADET

…ein tilsynekomst, og ikkje berre ein enkel projeksjon: det er ei rørsle i diktet, eit spenn, det er noko som opnar seg, som viser seg, som stig fram. Ein tilsynekomst både av det du ser og det du ikkje ser i dei gode dikta.
KLASSEKAMPEN

… at han så markant innfører eit norsk landskap i haikudiktet. Det er ikkje japanske kirsebær som blir skildra, men elg, myr, bjørk og nøkkeroser. For denne debutanten er det bare å kjøre på.
MORGENBLADET

PREDIKANTEN (2011)

Øystein Hauges dikt er historiefortelling av beste sort (…) Dette er stor språkkunst, lyrikk av første klasse. Skal noen av høstens diktsamlinger anbefales for et bredt publikum må det være denne.
FÆDRELANDSVENNEN

Han fanger øyeblikk så tett og vart at vi kjenner angen av nyslått høy, vått hår og bedehus. Minner som jeg ikke visste jeg hadde, og som jeg kanskje ikke hadde, men det spiller liten rolle, for jeg har dem nå.
VÅRT LAND