Jonas Budrys er botaniker og kom til Norge som litauisk flyktning da faren ble arrestert av sovjetmyndighetene. Et gammelt brev antyder at faren omkom i en fangeleir, og Jonas reiser til de russiske nordområdene for å søke spor etter ham. På ulike plan fokuserer romanen på landskapets og menneskehetens nedarvede hukommelse og historie, på enkeltindividets skjebne så vel som på Nord-Russlands utsatte posisjon som et pinselens sted. Og ikke minst om frosten som dreper, men som også skaper overlevelsesmuligheter for framtida.