Jennys gode venn, prest Lomvi, er snill som dagen er lang, men én person er det vanskelig å vise raushet. Han dumpet ned på en stol ved kjøkkenbordet og tørket seg i pannen med hanskene. – Litt fred og ro fra plagsomme fruentimmer, det er alt jeg ønsker meg. Er det for mye å be om? mumlet han. – Jeg er sikker på at frøken Klampen ikke mener å plage Dem, herr Lomvi. – Men det gjør hun! Over alt hvor jeg går, dukker hun opp. Han lente seg frem og hvisket høyt: – Det er som om hun følger etter meg.