“Han er kledd i en elegant mørkegrå dress over en beksvart høyhalset genser. Men de slanke, hårete hendene ser ut som om de engang er blitt forbrent, eller etset av syre...” Praha på 1500-tallet. Keiseren omgir seg med en stadig økende skare av vitenskapsmenn, alkymister og astrologer. Under en middag, der blant andre Tycho Brahe er til stede, tilkalles også sjefsrabbineren i Prahas ghetto. Keiseren vil vite hva en golem er, og pålegger rabbineren å sette i gang et gudløst prosjekt, som skal bli en ouverture til romanens egentlige historie.

Victor Werker, forsker på DNA-strukturer og molekylær informasjon, er først og fremst kjent som skaperen av eobionten, en levende organisme skapt av død materie. Det er ikke få som vil denne moderne golemens far til livs, men Victor har andre ting å tenke på. Blant annet forholdet som gikk over styr. Har han en mulighet til å vinne tilbake Clara? Han legger igjen en beskjed på svareren hennes, men angrer og vil ringe opp igjen. Da overhører han planleggingen av et mord. Hvem skal drepes? Og hvor? Victor begir seg ut på en absurd jakt etter morderen. Med mobiltelefonen i lommen. For kanskje ringer Clara, eller Den svenske Nobelkomitéen, som har besluttet at han skal få prisen i år ...

Prosedyren er en historie om å overskride grenser, om hva som driver oss og om vår evne til å elske. Det er en fryd å lese når Mulisch øser av sine kunnskaper, om det så gjelder anvendelse av det jødiske alefbetet eller det dreier seg om sorgreaksjoner eller vitenskapelige triumfer. Harry Mulisch er en av Nederlands mest feirede forfattere, med 18 romaner bak seg. Han sammenlikner en forfatters verk med en stor organisme, der alle delene er forbundet med hverandre via nervetråder, muskler og sener. En uttalelse som er betegnende for Mulisch' eget arbeid. Prosedyren er oversatt til ti språk.

"With the support of the Culture 2000 programme of the European Union."