Første spørsmål: Hva er det en kvinne egentlig ser etter i en mann? Svar: Svært gode allmennkunnskaper, selvfølgelig. Det er 1985. Brian Jackson er ikke seksten lenger. Han er atten. Og uendelig mye mer reflektert og voksen og i balanse, liksom. Han skal begynne på Universitet. For å lese tykke bøker. Og lære seg å snakke flere språk flytende og like Bob Dylan. Han vil gå i middagsselskaper og si ting som "la oss nå huske å definere premissene" eller "jeg kjenner en dyp ambivalens overfor dette spørsmålet". Han vil tilbringe natten med en vakker og sofistikert og seksuelt utfordrende kvinne. Og kanskje, bare kanskje vil han melde seg på University Challenge, spørrekonkurransen han pleide å se på i sofaen hjemme sammen med faren. Lenge før han ble atten. Lenge før han begynte å bli litt flau av vennene sine. Lenge før faren døde, og det bare ble han og moren og et eller annet stort og taust igjen, og det eneste som hjalp var at Spencer kom innom, og ikke spurte hvordan han hadde det, men bare satte på noen nye plater som de hørte på sammen. Med "Første spørsmål" treffer vi David Nicholls akkurat slik vi husker han fra fjorårssuksessen "En dag": Hikstende morsom, sjarmerende selvironisk, uimotståelig medrivende. Samtidig sår og og innsiktsfull, med et overraskende underliggende alvor. Debutromanen "Første spørsmål" er en komedie om å bli voksen, om klasse og kjærlighet, familie og vennskap. Og om den uendelige avstanden mellom kunnskap og klokskap.