Dette er ingen idylliserende arbeiderroman om heltene og revolusjonen, men en total avvisning av industrihelvetet. Tore Stubberud er tilbake i juni 1957, natten før sankthansaften, på Borgenhaugen like utenfor industribyen Sarpsborg. Industrilivet males i mørke farver og med rå humor. Romanen beskriver medaljens bakside - opprørerne som aldri ble hørt og som forsvant inn i galskap, fyll, sykdom og død. Råtten sol spenner mellom drøm og levd liv. Personene lengter etter "solriket", et annet sted enn under den råtne industrisolen som stinker penger og underkastelse. Med gravemaskinene kommer fremskrittstvangen. Maskinene endevender det vesle stedet og ødelegger den tryggheten de hadde.