Forfatteren hevder i romanen at enhver vellykket stat er avhengig av kunstnere og argumenterer mot et samfunn og et liv styrt av markedskrefter og nytteverdi. Romanen handler om noen unge menn som begynner å diskutere dype spørsmål, og begir seg til en eldre og mer erfaren venn, Faust. Diskusjonene får etter hvert en slik slagside at de unge menns innlegg bare blir korte innvendinger som ansporer Faust til å utvikle sine egne synspunkter videre.